Helheim Ã…penbaringens Natt Lyrics

Ã…penbaringens Natt Lyrics

[Music and Lyric: Vanargandr]



I endeløse tider forlatt, har jeg dvelt i sorg

Men i denne siste natt, reises tidnes borg

Kaster en mørk skygge over det triste land

En kald og hatefull uhygge faller ned i Kristus favn



Jeg åpner mine øyne, ser en verden som venter

Som venter på meg den mektige kjemper

I drepende stillhet sitter, mitt sinn er hatsk, minn sjel er bitter

Jeg lukker mine øyne

Åpenbaringens natt skal komme, når de kristne skal falle

Deres tid er omme, når Helheim skal kalle

Jeg skal knuse kristen tro, jeg skal trosse gud

Jeg skal forpeste lysets bro, for jeg er gudenes sendebud



Jeg sitter i Bond, ved maktenes dom, opprettholder av verdens ordning,

ved det hedenske hordes Ting



Jeg kommer kledd i pestens sorte, dødsgaldreren av åpenbaringens natt

Når skyene setter sprekker er jeg borte, og guds flokk med døden
dratt

Et siste pust av dødens vind forsvinner, utslettet alt av en nå glemt
fortid

Intet er tilbake av falske minner

Den norrøne stolthet er endelig befridd



[English translation:]



[The night of revelation]



In endless times abandoned

I have dwelled in sorrow

But on this last night

Times of sorrows arise

and cast a dark shadow

upon the wistful land

A cold and spiteful horror

falls into Christ‘ embrace



I open my eyes

see a world that waits

That waits for me, the mighty warrior

In mortal silence rests

My mind is hateful, my soul is bitter

I close my eyes



The night of revelations will arrive

when the christians shall perish

Their time is at an end

When Helheim calls

I will shatter the christian faith

I will defy God

I will poison the bridge of light

For I am the messenger of the gods



I sit in Bond

at the judgement of the powers

Keeper of the worlds

by the heathen hordes court



I come dressed in the black of the plague

The necromancer of the night of revelation

When the clouds crack, I’ll be gone, and Gods‘ flock with death
departed

One last breath of deaths‘ wind vanished, annihilated all by a now
forgotten past

Nothing remains of false memories

The Norse pride is free at last