De Eteriske Ã…ndevesenes Skumringsdans Lyrics

De Eteriske Ã…ndevesenes Skumringsdans lyrics

[Music: Hrimgrimnir, Lyric: Vanargandr]



I skoger trollbundet av naturens vesner, bak stein og trær, i kratt og
grotter

I edle tider og døde stormenns land, hvor myter ble skrevet av norrøn
mann



På tåkete enger og myrer, i skumringen ved soloppgang

Man visste om dem, men så dem ei



Man kan se spor i jorden, etter åndevesenes fortryllende dans



På tåkete enger og myrer- Alfedans



Jeg undres disse tider etter at trolldommen er vekk

Jeg undres hvordan mennesket selv underla seg den sydlige tro



Alfer små i rekker går en mørk senhøst kveld

Alfer små mot enger går en mørk senhøst kveld

Dans med meg Alfedans ved gryning av en senhøst glans



Visdomstider er blitt til dumskap. Norrøn harmoni er blitt kristen
idioti

Vikingtiden er vårt største tap. Guder av magi, slipp norrønmann
fri



Alfer av mistikk i ring danser, men deres minne er svakt

En ny era er inntakt, men den gamle nektes å gå tapt



Fornekt og bli fanget av sykdom og dø av den, eller hyll edle tider og delta
i deres

Alfedans



[English translation:]



[The etheral spirits twilightdance]



In woods spellbound by nature’s creatures

Behind stones and trees, in thickets and caves

In noble times and dead nobles‘ land

Where myths were writ by norse men



Upon misty fields and moors

In the twilight of dawn

One knew about them

But saw them not



One can see tracks in the earth

from the spirit’s enchanting dance



Upon misty and moorse- Effindance

In twilight or by dawn- Effindance



I wonder in these times

after the magic’s gone

I wonder how man himself

was subdued by eastern faith



Small fairies walk in line

a dark late-autumn evening

Small fairies walk to the fields 

a dark late-autumn evening

Dance with me- Effindance

by the dawning of late-autumn brilliance



Times of wisdom have become foolishness

Norse harmony has become christian stupidity

Gods of magic, free the norse man



Fairies of mystery, dance in a ring

but the memory of them has faded

A new era is intact

but the old one refuses to be lost



Renounce and be captured by disease and die

Or hail noble times and take part in their Effindance