De Tre Musketerer Lyrics

De Tre Musketerer

En hane galer, morgen solen titter frem over åsene og bakkene, 
en hauk
svever flakkende. Stolt, kontrollert og nærmest glidende.
Den får
øye på en liten gruppe menn som kommer ridende.
Og så stolte og
brave med langsverd og lanse, de tre musketerer
lar seg ikke stanse.
Kampdunken tømmes for den sist dråpe, det er
ingen vei tilbake, foran
ligger håpet. De har ridd alt de makter i fire
hele dager, er slitne men
likevel høres ingen klager.
En landsby passeres, og bøndene de
skjelver, for snart flyter elver
av blod i traktene, noen roper: nå
kommer slaktern'e! De gjemmer
bort barna og kaller på
vaktene.

(Chorus:)
Det kommer en, og to, og tre musketerer, setter de
hardt mot hardt
så skjer'e snart at kongen abdiserer.
For en, og to,
og tre musketerer, setter de hardt mot hardt, mot hardt.

Fra klosteret
høres nonnenes messe, de går barbeinte rundt i det
morgenvåte
gresset. Uskyldige og rene, pene, kledd i svart og hvitt,
om litt får de
besøk av de tre musketerer til hest, da blir det fest, og 
nonnenes dyd
vil bli satt på en test som de neppe vil bestå. Sjansene
er små,
for de tre musketerer har et rykte de har grunn til å frykte.
Historiene
om dem er mange, både talte og trykte. Plutselig kommer
musketerene
drønnende, snart ligger nonnene stønnede, på hvert
sitt rom, og
svetter, trykket letter. Nonnene har lengta etter menn i 
tusen netter.
Musketerene svinger sine kjærlighetssverd mange
ganger på sin ferd
gjennom klosterets lange, og trange ganger, mens
nonnene nynner sine salmer
og sanger, og blotter blanke, bleke lår, 
alle nonnene vil ha og alle
får. Med et er det slutt på den hyggelige 
festen, for hesten til
presten kommer inn gjennom porten, (Ã¥neiii!)
med presten på, hva skjer
nå? Presten ser hva som skjer, og nonnene
ler ikke mer. Prestens vrede
erstatter nonnenes glede, han lyser
musketerene i bann, og forbannelsen
gjøres kjent over land og
strand, og når fram til hver eneste kvinne
og mann. Musketerene blir
tatt en natt noen få dager etter, av kongens
menn kledd i svarte 
kapper med hetter. De blir ført til en grotte i
slottet, hvor de dømmes
til døden, ved henging neste morgen klokka
Ã¥tte.

(Chorus x 2)

(Kir--) klokker lokker flokker til
slettene, skvettende, hele byen 
kommer settende. Grettne gubber og fattige
koner, stirrer med 
skrekkblanda fryd på skafottene som troner, kroner
blir vedda, og
penger skifter eier, kongen kommer og damene de neier. Med
fire 
lakeier bevæpna til tenna kommer tre mann med lenker rundt
bena.
Dette er scena, heltene skal dø i en galge. Ville de ha angra hvis
de 
hadde valget? Bødder'n strammer, grepet, rundt repet, begynner å

svette bak sin hette, han er keen på å drepe, de frustrerende,

musketerene, men har de glemt, det er flere med! Nonnene var 
keene, og
ville bare kline mer, men plutselig er det no' som skjer,
som et lyn fra
klare himmer'n gjennom vrimmer'n av folket, kommer
klosterkøsen, og
kaster en dolk. Som på signal tar de tre den imot,
kutter fot lenke av,
og i trav kan de forlate død og grav. Over
engene, rider de mot stjernene
og sengene, for vennene tok alt, 
både damene og pengene.

(Chorus
x 3)